Ekstremsportutøver og basehopper Stanislav Aksenov svarte på noen spørsmål

Stanislav Aksenov er den første i verden som kombinerte roping og basehopping med hengende kroker. Han er også instruktør i fallskjermhopping og basehopping.

Nylig utførte Stanislav sitt 300. basehopp og delte sine tanker rundt denne sporten.

Hvor lenge har du drevet med basehopping, og hvor lenge har du undervist?

Jeg har holdt på i litt over fire år, og de første studentene dukket opp for omtrent et halvt år siden. Før det var det bare venner som hoppet med meg, men så begynte også ukjente mennesker å komme.

Ikke så lenge siden utførte du ditt 300. basehopp. Det er et imponerende tall! Hvordan var det?

Det var i Moskva – der jeg ble født – i Tushino. Et enkelt, avslappet hopp gjort kun for moro skyld, for å markere tallet og ha det fint.

Stanislav Aksenov, basehopping Hva slags refleksjoner har du nå som du har passert denne grensen på 300 hopp?

I basehopping regnes det som et stort tall. Jeg begynner å forstå ting nå. Etter 100 hopp tror du at du vet alt. Etter 200 begynner du å tvile på kunnskapen din, og etter 300 innser du at du bare så vidt har begynt å lære.

Hva betyr basehopping for deg?

Nesten alt: omgangskretsen min, fritiden min, til og med tiden jeg ikke har fri. Når du starter med basehopping, blir det mest sannsynlig en livsstil. Det er vanskelig å drive med det hvis du ikke lever i det, fordi det er skremmende og farlig, og du må virkelig elske denne sporten.

Du jakter ikke på popularitet, men setter rekorder for deg selv og nyter det. Noen forstår ikke dette og kaller det «showoff». Hvordan reagerer du på det?

Så mange mennesker, så mange meninger. Det nytter ikke å tvinge sitt synspunkt på andre. Folk som ikke prøver å forstå, er heller ikke verdt å forklare til, fordi de som allerede forstår, er mange nok. (ler) Så jeg bryr meg ikke om andres meninger.

Basehopping i Thailand Har du noen favorittsted eller fast spot hvor du liker best å hoppe?

En klippe i «Ton Sai». Det er en liten klatrerlandsby i Thailand. Jeg bodde der i mer enn ett og et halvt år og utførte rundt 150 hopp fra denne klippen. Jeg elsker det stedet.

Når du lander på bakken etter et hopp, hva slags tanker går gjennom hodet ditt?

Ulike typer glede. Noen ganger bekymrer du deg mer for studenten som hopper med deg, og gleder deg på deres vegne. Andre ganger er det et vanskelig hopp som du på forhånd vurderte om du skulle gjennomføre eller ikke. Da er gleden enorm. Av og til er det et enkelt hopp, og du bare gjør det. Eksterne faktorer spiller en stor rolle, men det er alltid glede til slutt. (ler)

Teamet ditt, «The Sinner Team», var de første som kombinerte basehopping og hengende kroker. Videoene deres med basehopp fra kroker i Thailand har fått flere millioner visninger på nettet. Informasjonen om virksomheten deres sprer seg over hele verden. Er dette mest positivt eller negativt? Hvorfor?

Definitivt positivt. Det er mye negativ respons, som igjen ikke betyr noe for oss. Men det faktum at det har blitt så kjent, hjelper på den måten at folk nå hopper base med kroker i mer enn 30 land! Mange reiser langt til Russland eller Thailand for å møte meg eller finne meg i Europa om jeg er der. Det er mange som nå vet om oss og ønsker å prøve! Det er fantastisk!

Du og teamet ditt har vært på den finske «MTV», i et tysk TV-program, på «DISCOVERY CHANNEL», samt på de russiske kanalene «Peretz» og «TV3». Føler du at du har bidratt betydelig til ekstremsportverden? Hvordan vurderer du det selv?

Det er absolutt et bidrag. Men TV er ikke det viktigste. Vi har sjelden kontakt med TV-folk; som regel dukker de opp uventet og tar det de trenger. Men virksomheten vår overrasker snart ingen lenger. Folk som driver med basehopping vet at det finnes basehopping med kroker. Jeg føler bidraget, men for meg er det viktigste at mange mennesker har prøvd dette. Målet mitt er å gjøre dette kjent for de som trenger det. Hvert år blir det flere som kjenner til hoppene, og det betyr at det fungerer!

Fullfør setningen: «Jobben min er å…»

Jobbe. Jeg har ingen konflikt mellom meg selv og jobben min, jeg ser ingen skillelinje. Jeg er det jeg gjør.

Hva gjør du for en person som kommer til deg? Det virker som om jeg gir disse menneskene de sterkeste følelsene de noen gang kunne oppleve i livet, selv om det selvfølgelig varierer fra person til person. Og selv om denne opplevelsen for mange vanligvis ikke er livsforandrende, gir den likevel enorme, uforglemmelige inntrykk. Noen mennesker forandrer faktisk livet sitt helt.

Hva kan du ønske eller råde til for nybegynnere innen ekstremsport?

Gjør det du har lyst til. Stopp aldri opp og ikke stress med det! Ikke alt går som planlagt med en gang, men hvis du legger inn nok innsats, vil alt gå seg til. Jeg har innsett at ting som en gang virket umulige, er både mulige og fullt oppnåelige nå.

Forfatter: Eugenia Dyatlova