Topp 5 beste parkourfilmer

Liste over de beste parkourfilmene Det er nesten umulig å ikke elske parkour etter å ha blitt kjent med det, om så gjennom filmer. En følelse av fullstendig frihet, overvinning av hindringer, fart og full kontroll over kroppen imponerer alle som ser på. Kjærlighet ved første blikk – en passende måte å beskrive denne livsstilen på.

Dessverre finnes det ikke så mange filmer om parkour som det gjør om vampyrer, zombier eller kriminalhistorier, men nedenfor finner du en liste over de beste filmene om denne ekstreme sporten som enhver parkourentusiast bør se.

Hvor ligger Sjeregesj? Vinterferiestedet Sjeregesj - hvor er det er populært blant både skientusiaster og snowboardere i ferier og på fridager.

Finn riktig undertøy for løping og fotturer – for menn, kvinner eller barn – ved å lese artikkelen vår . Alt om termoundertøy og hvordan man pleier det.

Yamakasi: Frihet i bevegelse

Parkourfilm: Yamakasi De akrobatiske utøverne som driver med parkour i “Yamakasi”, fascinerer alle seere – både de som sitter foran skjermen og de som ser deres hypnotiserende bevegelser in action på film. Og det er ikke uten grunn: syv unge gutter klatrer oppover vegger med en slik dyktighet og fart i filmens første minutter at du umiddelbart skjønner at dette kommer til å bli en fantastisk opplevelse.

Som alltid i slike historier liker politiet ikke slike “rampunger”, noe som raskt blir klart. Men trassernes profesjonalitet gir dem ikke bare muligheten til å nyte byens skyline fra toppen av skyskrapere, men også til å unnslippe politiet på sin karakteristiske parkour-måte. For en måte de hopper på. Eller… de flyr! Det virker nesten som om de svever i lufta når de hoppet fra tak eller rekkverk. Samtidig får vi nok en gang bekreftet at regissører ofte gjør narr av politifolk i filmer (selvsagt med unntak av filmer der politiet er heltene).

Filmen ble en kultklassiker blant parkourentusiaster. Det var her kunsten med bevegelse og hindring ble vist i all sin prakt for første gang, noe som ga inspirasjon til mange tenåringer som, av åpenbare grunner, ble begeistret for en film som denne.

En kort oversikt over plottet: de syv nevnte akrobatene raner rike mennesker for å samle en stor pengesum, mens de prøver å unngå politi, vakter og sinte hunder. Men guttene gjør det ikke for seg selv, så en sammenligning med Robin Hood er på sin plass: pengene trengs for å betale for en operasjon for en gutt som, i et forsøk på å etterligne de erfarne og godt trente parkourutøverne, falt fra et tre og skadet seg. Det er en urettferdig verden: gutten faller, de voksne passer ikke godt nok på, og Yamakasi får skylden fordi gutten ønsket å være som dem. Handlingen er enkel, men engasjerende, og det er en ren glede å se akrobatikken til denne gruppen av ekstremsportsentusiaster.

District B13

Liste over parkourfilmer: District B13 Hvis noen vet hvordan man lager en god film, så er det Luc Besson. Denne filmen fortjener virkelig tittelen “imponerende”. Hovedingrediensene: slåsskamper og parkour. For å være presis, er dette de elementene som virkelig fortjener oppmerksomhet og respekt, for scenene hvor politimannen Damien kjemper for å forhindre en bombeksplosjon, eller hvor Leïto overvinner hindringer for å redde søsteren sin, er fantastiske. De er spektakulære, effektfulle og uforglemmelige. Denne filmen er en av de som man gjerne ser igjen og igjen, fordi gode actionfilmer med elementer av parkour er vanskelige å finne i dag. Selvfølgelig er det vanskelig å overraske noen med slåsskamper i slike filmer – de florerer i alle slags lavbudsjettskalkunproduksjoner også – men det er parkourelementet som virkelig fanget publikums oppmerksomhet. David Belle (Leïto) spilte sin rolle helt strålende. Han fortjener spesiell respekt, fordi han utfører alle stuntene selv, ettersom han er en profesjonell utøver av parkour. Dessuten er Belle grunnleggeren av parkour-ideologien . Vanligvis tenker man ikke over at farlige scener i filmer ofte utføres av stuntmenn, men her, når man innser at David gjør alt selv, blir man uunngåelig imponert over hver eneste av hans handlinger. Hjertet stopper opp når han nok en gang elegant hopper mellom enorme avstander på hustak. Cyril Raffaelli (Damien) er imidlertid også fantastisk i denne filmen. Akkurat som Belle gjør han alt selv foran kameraet. Når man ser filmen, er det til tider vanskelig å velge hva man helst ville mestre selv: kunsten å slåss så mesterlig som Damien, eller å overvinne hindringer så lekende lett som Leïto.

Og for en filmmusikk det er i filmen! Lydsporet er uten tvil på toppnivå og verdt all ros. Det tilfører driv og dynamikk og setter den rette stemningen ved å fylle deg med ekstra energi gjennom hele filmen.

Foruten musikken, samt de visuelle og spektakulære elementene, har filmen en ganske god handling. Den skinner kanskje ikke av originalitet, med det klassiske temaet godt mot ondt, men det som skjer på skjermen er så fengslende at halvannen time flyr forbi uten at du legger merke til det. Heldigvis finnes det en oppfølger slik at du kan fortsette å følge de elskede karakterene. Og elsket blir de, uten tvil, av enhver publikum.

Motordrevet paraglider i videoen Vi anbefaler å se videoen om den elektriske motorparaglideren . Slike modeller produseres ennå ikke i serie.

Skisteder i Hviterussland tilbyr europeisk standard service til lavere priser. Detaljer finner du i denne artikkelen.

Longboardet kom før skateboardet og var dets forgjenger. Du kan lære mer her .

Banlieue 13: Ultimatum

Banlieue 13: Ultimatum Oppfølgeren til den svært populære filmen om parkour oppfyller alle forventninger. Leïto og Damien er tilbake – igjen som et team, igjen på toppnivå – og hjelper byen og deres distrikt. Filmen er imponerende, men det er likevel best å ikke sammenligne den med den første delen, da de er forskjellige. Du kan trygt se «Banlieue 13: Ultimatum» uten å ha sett den første filmen. Du vil ikke mangle viktig informasjon, og alt vil være forståelig. Mangelen på kunnskap om den første filmen reduserer heller ikke interessen.

Avanserte spesialeffekter, førsteklasses filmarbeid og herlig humor fanger publikum umiddelbart. Den andre delen fortsetter også å glede med flotte lydspor og fantastiske stunts – som vi forventer. Det som er helt sikkert, er at filmen ikke mangler spektakulære elementer.

Foruten de elskede David Belle og Cyril Raffaelli, fortjener Elodie Yung (Tao) også oppmerksomhet. Scenen der hun kjemper, er både vakker og fornøyelig å se på. Hele teamet er dyktig, og som alltid er alle stunts, kamper og forfølgelser det absolutte høydepunktet som setter standarden for filmen. Og måten Damien forsvarte bildet på – det er en historie for seg selv; igjen imponerer han med sin fingerferdighet og evnen til å slåss selv når hendene hans holder en skjør skatt.

I motsetning til den første filmen, står våre helter denne gangen mot regjeringen i stedet for banditter. Selv om, avhengig av hvordan man ser det, kan de to være ganske like… Kvaliteten på Damiens styrke og Leïtos smidighet, sammen med støtten fra andre dyktige allierte, sørger for at du ikke kan ta øynene bort fra skjermen i ett eneste minutt. Filmen er lett å se, underholdende og perfekt for å koble av. På en skala fra en til ti, får den en solid ti.

Fryktløse dager

Stillbilde fra filmen Fryktløse dager En russisk produksjon, først og fremst rettet mot ungdom. I løpet av de første ti minuttene blir vi introdusert til kasino, penger, tøffe menn, en biljakt og en første øyekast gjensidig tiltrekning mellom to tilfeldige unge mennesker. Dermed får vi straks en idé om hva filmen handler om. I «Fryktløse dager» finner du nesten alt en moderne filmelsker ser etter: imponerende parkour- og kampscener, konflikter med banditter og heltenes vei ut av dem, samt en kjærlighetshistorie.

Hovedpersonen Ignat er imponerende. Han er rask, smidig, smart og modig, noe han beviser gang på gang. Han må være både beskytter, tyv og redningsmann; når det gjelder løping, hopping og slåssing, kan han virkelig sine saker. Likevel skyldes alt som vanlig kvinnene – eller mer presist, én kvinne – Ignats kjæreste Lina, som hele handlingen dreier seg rundt. Goša Kutsenko gjør en flott jobb som piraten «Kapteinen», som har falt for den nevnte Lina. Dessverre ender det ikke godt, og både vennskapet som ender med en krangel og de største konfliktene i filmen, dreier seg rundt henne. Kapteinen er imidlertid uforglemmelig: interessant, karismatisk og tidvis morsom. Uten ham ville noe ha manglet, og regissøren har tydeligvis tenkt godt gjennom dette.

Ran-scenen fortjener spesiell omtale. Med Linas sang i bakgrunnen og Ignat og hans kompanjonger i aksjon, skapes en harmonisk balanse som får publikummet til å sitte på kanten av stolen i forventning om hvordan det hele vil ende – vil de klare det?

«Svarte katter» er navnet på gjengen ledet av Timur, Ignats fiende. Her vises det litt skateboard og sykkelstunts før vi får se et spennende kappløp mellom en som kjører en kraftig motorsykkel og en annen som bruker sine egne bein. Naturligvis er det Ignat til fots, og det er fascinerende å se kombinasjonen av motorsykkelens hastighet og menneskelig smidighet. I sin helhet er filmen ikke dårlig. Til tross for mangelen på overraskende plot-twists, er «Dristige dager» både interessant og lett å se på, og noen scener er så fascinerende at man gjerne vil spole tilbake og se dem flere ganger, om ikke hele filmen, så i alle fall utvalgte klipp.

Campingvogn Med ordet campingvogn menes “et hus på hjul”. Andre betydninger av ordet camping finner du i vår artikkel.

Det kan være nyttig å kunne navigere med kompass på en tur. Detaljerte instruksjoner finner du her.

Freerunner

Scene fra filmen Freerunner En utmerket actionfilm med rikelige innslag av parkour.

Så til plottet. Ryan drømmer om å forlate den kjedelige byen og reise mot havet, sammen med kjæresten Chelsea og bestefaren. For dette trenger han penger, som han ikke har, og han kan ikke satse på seg selv i freerunner-konkurransen (en parkour-konkurranse), da reglene ikke tillater det. For øvrig blir konkurransen strømmet på internett. «For oss kan det bli en avskjedsfest,» sier Ryan til kjæresten på et tidspunkt mens de går på en freerunner-fest, uten å vite hvor rett han faktisk kan få. Reglene i spillet endres nemlig dramatisk i løpet av filmen. Ungdommene blir lokket i en felle og senere tvunget til å delta i et løp som har helt andre regler, der seier betyr liv, og nederlag betyr død fra et sprengstoff-fylt halsbånd som er festet rundt halsen. Dessuten følger det med en solid bonus til den som overlever – en million dollar.

Filmen er full av løping, slåsskamper, overlevelseskamp og mer løping.

Alle karakterene løper kontinuerlig for seieren, først for pengenes skyld og siden både for pengene og for å redde sitt eget skinn. Det er spennende å forestille seg hvordan man selv ville reagert hvis man satt på en kafé og plutselig ble vitne til et slikt «virvelvind» av mennesker som raste forbi. Periodiske opptak fra førstepersonsperspektiv (når kameraene montert på freerunnerne vises) gir en følelse av å befinne seg midt i handlingen og oppleve det hele enda sterkere.

Parkour fortsetter å fascinere ungdom, og ettersom etterspørselen skaper tilbud, er det ikke vanskelig å forestille seg at antallet slike filmer vil øke i fremtiden. Man kan bare håpe at fokuset blir på kvalitet fremfor kvantitet, slik at det som blir skapt kan kalles en mesterlig film.