Raftingfartøy
Vannsport og -turisme er en av de mest følelsesladde typene «vill» turisme.
Her får du alt: full fordypning i naturen, uavhengighet, og en nytelse som aldri kan oppnås i en by (tenk bare på fisketurer!). Her kan du raskt vokse fra en naiv nybegynner som knapt forstår noe, til en erfaren, skjeggete profesjonell.
Elvene i vårt land gir utrolig mange muligheter å velge mellom: Du kan padle nedover en rolig taigaelv i selskapsvennens selskap. Eller du kan spille russisk rulett med en fjellelv i Kaukasus, Sajanfjellene eller Altaj.
Valget av fartøy til en slik opplevelse er avgjørende. La oss derfor se nærmere på disse fartøyene, deres egenskaper og hva som skiller dem fra hverandre.
Raftingfartøy kan betinget deles inn i tre klasser (akkurat som ekte krigsskip). Disse klassene er lett, middels og tung.
Det finnes også noen mellomkategorier – hybridkonstruksjoner. Men disse er beregnet på mer spesialiserte typer rafting og lokaliserte mål.
- Den lette klassen består av kajakker og kajakktyper.
Kajakk er en lang, smal og elegant båt som minner om en hai, ofte beregnet for én person (det finnes også kajakker for to og tre personer). Profesjonelle utøvere kan gjøre mirakler med den.
For eksempel, hvis de velter (og det skjer ofte under turer), reiser kajakkpadleren seg opp igjen uten å forlate båten. Akkurat som baron von Münchhausen som dro seg selv og hesten ut av myra ved håret.
Denne teknikken kalles «eskimorulle».
Det eneste problemet er at kajakk er ganske uhåndterlig når det kommer til transport, fordi den vanligvis er uoppløselig. Og det er ikke plass til mye bagasje i den.
Derfor trenger kajakkpadlere alltid «bærere» i enhver raftingekspedisjon – et annet fartøy med mannskap til å transportere bagasjen deres.
Den mest utbredte og bemerkelsesverdig praktiske typen fartøy i denne klassen er kajakker, særlig tomannsmodeller. Disse kan være rammekajakker eller oppblåsbare.
Oppblåsbare kajakker er lette, kompakte og krever ingen montering. Du fyller dem med en pumpe – og de er klare til bruk.
Men! Den oppblåsbare kajakken mangler praktisk talt kjøl, noe som gjør at den skjener mye ved padling, og det krever betydelig oppmerksomhet og innsats for å holde den på kurs.
I tillegg er denne kajakken ganske uforutsigbar: Som en lunefull kvinne kan den plutselig finne på noe uventet – med andre ord, velte.
Konstruksjonen til en rammekajakk sier seg selv. Først monteres en solid ramme laget av standarddeler som følger med i settet. Rammematerialet kan være tre eller lettmetall.
Dette medfører ingen grunnleggende forskjeller og påvirker heller ikke styrken. Det handler mest om preferanser.
Den ferdigmonterte rammen plasseres (trykkes, settes, presses) inn i et vannavstøtende og slitesterkt materiale som er like robust som bøffelskinn. Voilà – da er den klar!
Et tips: Bruk tid på å gjøre en prøvemontering minst én uke før turen.
Du vil garantert oppleve øyeblikk der du med frustrasjon står over en haug med ulike deler, holder instruksjonene i hendene, og utbryter: «Hva i all verden har de skrevet her? Det passer jo ikke sammen!».
Det vil også være nyttig å øve deg i vannet, enten det gjelder ombordstigning eller det enda mer krevende – å komme deg ut av kajakken. Her finnes noen finesser som bare kan læres gjennom erfaring.
Det er bekreftet av utallige turer: Kajakker er perfekte for elver i laveste vanskelighetsgrad (du kan finne informasjon om vanskelighetsgrader på nettet, eller ved å snakke med erfarne raftere).
De er romslige, stabile nok, raske (på stille vann kan en koordinert besetning oppnå en hastighet på 7–8 km/t), og trolig det mest passende fartøyet for smale, raske elver med stryk på opptil 1 meter.
- Den mellomtunge klassen er dominert av katamaraner.
Katamaran for rafting i fjellelver
Basert på antallet besetningsmedlemmer kan de være to-manns eller fire-manns. To-manns katamaraner ligner på kajakker når det gjelder navigasjonsegenskaper og sikkerhet, og brukes sjelden til rafting i vanskelighetsgrader 5 eller 6.
Men fire-manns katamaraner kan ofte overgå selv fartøy i den tunge klassen – som flåter. Det generelle utseendet til en katamaran kjenner nok alle til. To langsgående flotteballonger, bundet sammen med en stiv ramme, samt fire roere. Flotteballongene er dobbeltkonstruksjonerte: en indre ballong laget av lufttett stoff, og en ytre ballong med mindre diameter, laget av tett og slitesterkt materiale. Rammen kan være av metall, gjerne lettmetall, men den kan også lages av trevirke på stedet. I dette tilfellet vil katamaranen naturligvis miste noe av sin eleganse.
I dag kan en katamaran kjøpes og til og med spesialbestilles etter smak og behag.
La oss ta et øyeblikk for å se på historien.
Historien om katamaraner
Her kan vi, borgere av Russland, være litt stolte. Om Russland ikke er elefantenes hjemland, så er det i hvert fall turistkatamaranenes.
I Sovjetunionen ble katamaranen flittig og lenge brukt som et middel for elvepadling. Og siden det ikke fantes industriell produksjon av dem, laget hver og en sin katamaran etter eget hode og på egen risiko.
Naturligvis førte dette mangfoldet til rask utvikling, og omtrent rundt 1983 ble de optimale tekniske egenskapene for en katamaran fastlagt. Det viktigste var at mannskapet forlot den tradisjonelle sittende stillingen («på rumpen») og gikk over til knelende stilling, der roeren står på knærne på flotteballongen.
For ikke å falle av katamaranen, sikres hoftene med myke eller harde fester. Dette tilsynelatende tekniske lille trekket forbedret katamaranens egenskaper dramatisk og gjorde den konkurransedyktig med flåter.
Vi merker oss en ulempe med katamaraner sammenlignet med flåter: De har 4 til 6 ganger mindre deplasement (bæreevne). Men til gjengjeld kan en katamaran ha negativ hastighet – ved at roerne ror bakover. Den kan også bevege seg mot strømmen.
Riktignok vil ingen på fjellelver få en slik idé som å gå oppover strømmen, men det er mulig å krysse elven uten å miste særlig høyde.
Med andre ord er en firemannskatamaran en ekte «arbeidshest» for enhver vanskelig eller ekstrem elvepadling.
La oss påpeke en annen særegenhet: Nettopp katamaranen, mer enn noe annet fartøy, gir mannskapet en nesten ubeskrivelig, men viktig ferdighet - «forståelse for vann». Dermed blir erfarne katamaranpadlere ofte dyktige flåtepaddlere (med alderen bytter mange til flåte; en katamaran krever tross alt unge og smidige folk). Det motsatte – å bytte fra flåte til katamaran – skjer nesten aldri.
Utlendinger ble kjent med russiske katamaraner for første gang i 1983, under et vannrally på elven Chuya i Altaifjellene.
Det var også her russerne for første gang så utlendingenes flåter-rafts. Amerikanerne gikk lenge rundt katamaranene, inspiserte og fotograferte dem.
To år senere, på det samme «Chuya-rallyet», kom amerikanerne med sine egne industrifabrikasjon-katamaraner: elegante, glatte og i ulike fargekombinasjoner! Likevel klarte de ikke å ta noen prisplass.
- La oss gå videre til den tunge kategorien innen flåtefartøy – nemlig flåtene.
Raft - oppblåsbar flåte for ekstremsport
Her var det to parallelle, uavhengige utviklingslinjer.
Den ene er det som i dag kalles «raft» – en amerikansk flåte, som nå er svært utbredt i Russland.
Raft er en flatbunnet, oval formet farkost hvor roerne sitter langs de oppblåsbare sidene med enbladede katamaranårer.
Hva er dens fordel sammenlignet med katamaraner eller russiske flåter? Akkurat det samme som McDonald’s har over en lokal kantine – tilgjengelighet, bred distribusjon, enkelhet og beskjedenhet.
For massebruk og relativt sikker elvepadling som ikke krever finslepen teknikk, er dette det perfekte valget!
Om våre selvlagde flåter. Da amerikanerne så dem på det nevnte rallyet, ga de dem navnet «Russian raft».
Den moderne «Russian raft» består av 4-5 tverrgående flotteballonger med stor diameter – 1 meter eller mer. Ballongene bindes til en trevirkeramme som bygges på stedet.
Bygging av flåter er både en vitenskap og en kunst, og man klarer seg ikke uten en erfaren båtbygger. Det er nødvendig å velge passende trær, barke dem, tørke dem over bål og forme dem til nødvendig fasong. Både forut og akter installeres støtteformer – trekantede konstruksjoner hvor årene skal hvile. Det er også en kunstform å lage lange årer på fire meter eller mer.
Som vi ser er dette en langvarig prosess som krever ferdigheter i øksearbeid. Men hvor tilfredsstillende det er å se på et drektig flåteskip bygget med egne hender! Selv late katamaranpadlere (de har lenge vært ferdige med sine farkoster) beundrer skipet klart til sjøsetting.
Og når flåten stabilt og selvsikkert krysser bratte vannbølger, når mannskapet arbeider rolig og samstemt uten hast eller uro – nei, ingen raft kan gi den samme estetiske nytelsen. Dessverre! Å se en ekte russisk flåte i aksjon på vannet i dag er en sjeldenhet! De er nær ved å dø ut, som mammuter.
Bilde av flåte på elven - Chester
En nysgjerrig friluftspadleentusiast kan ikke sitte stille (i hvert fall var det slik tidligere), og derfor dukket det stadig opp hybridkonstruksjoner.
Formålet er gode intensjoner: Å finne opp noe lett, pålitelig og sikkert, bare med fordeler. La oss nevne ett flåtefartøy som har bevist sin verdi – Chester (et lokalt navn utbredt i Sibir; det kan hete noe annet i andre regioner). Chester består av to tverrgående flotteballonger bundet sammen med en ramme. På ballongene sitter det to roere ansikt til ansikt, med katamaranårer.
Faktisk har Chester funnet sin plass mellom flåten og katamaranen: Den har stort deplasement (og dermed stabilitet mot velt) og en imponerende manøvreringsevne på tvers. Her er en kort oversikt over konstruksjonen og mulighetene til forskjellige typer flåtemidler. Velg hva du vil begynne med.
Men uansett hva du velger, tro meg: ekstrem vannsport er en fantastisk, ekte mannsaktivitet som tester deg for utholdenhet.
Video
Se en video om rafting på en katamaran:
Den farligste sporten Rafting er farlig. Men hvilken er den farligste sporten ? Topp 10 finner du under bildet.
Teknologien har utviklet seg: i tillegg til kajakker og katamaraner kan du prøve en tur på aquaskipper – du vil ikke angre.
Tilbake til land – hva er en rollersurf ?