Ved første øyekast virker konstruksjonen av en katamaran enkel: to oppblåsbare pontonger og en ramme mellom dem. Men disse få grunnleggende elementene har mange spesifikke nyanser som enhver entusiast av elvepadling på katamaraner bør være kjent med. Med riktig informasjon blir det enklere å velge det rette fartøyet for oppgaven, forbedre en eksisterende modell og reparere den underveis på turen.
Klar til elvetur
De ulike fartøyene som samlet kalles “katamaran” er designet med tanke på svært ulike oppgaver, fra enkle “matteleker” på vannet til å mestre elver med farlighet på nivå 6 ( en liste over imponerende og mer beskjedne elver for padling finnes her ). Hver produsent nærmer seg løsningene for komfort og sikkerhet på sin egen måte, noe som gjenspeiles i designet av rammer, ballonger og seter.
Å dykke ned i alle eksisterende detaljer og egenskaper kun ved å lese bruksanvisningen for fartøyet er definitivt ikke mulig. I denne artikkelen forsøker jeg å belyse temaet katamaranens konstruksjon for elveturisme.
Konstruksjon av ballonger
Pontongene er den viktigste delen av fartøyet. De bestemmer stabilitet, lastekapasitet og navigeringsegenskaper. Det finnes to hovedtyper av ballonger: enlags og tolags.
Som navnene antyder, handler det om antall lag med materiale som utgjør hver pontong – enten en hermetisk enhet uten innvendig ballong eller en tolags konstruksjon hvor det ytre laget beskytter en oppblåsbar indre membran.
Begge typene har sine fordeler og ulemper, og dessverre er de omgitt av en rekke myter, ofte drevet frem av produsentene.
Enlags ballonger
Disse er lettere, mer kompakte og raskere å montere. Laget av høykvalitets PVC-materiale for båter, er de like pålitelige som tolags pontonger. Limingen under produksjonen forsterker skjøtene, og hvis det kreves en reparasjon, har spesiallapper vist seg svært effektive. Det er enklere å reparere en enlags ballong i felten.
Enlags ballonger er også oppdelt i innvendige seksjoner, noe som sørger for at skade på én av dem ikke vil få fartøyet til å synke. Stoff som Valmex Boat Mainstream 1000 g/m² og Powerstream 1200 g/m² fra Tyskland, samt HEYTex Boat H5559 1200 g/m², regnes som gode valg for mono-pontonger.
Valmex Boat Mehler-stoff til pontonger. Valmex 1200 gram
Ulempen med en enlags modell er at riktig materiale for produksjonen er dyrere enn for tolags pontonger, noe som ikke er økonomisk fordelaktig for masseproduksjon.
Tolags ballonger
Den oppblåsbare, hermetiske delen er plassert inne i et ytre lag. Disse pontongene er tyngre når de er tørre, og etter bruk kan oppsamlet vann i mellomlaget gi ekstra vekt. De er mye vanskeligere å tørke og montere riktig – det kan ta flere timer. De tar også mer plass ved oppbevaring. Like fullt er de ikke mindre utsatt for lekkasjer enn enlags ballonger.
Den indre membranen er laget av lett materiale med middels styrke. Denne kopierer delvis formen til den ytre ballongen for å unngå krøller, men er lengre. Dette forhindrer at membranen blir for hard ved inflasjon og reduserer belastningen på sømmene. Materialer som den finske Viniplan 6331 boat 550 g/m² og VALMEX Boat Life raft 7326 500 g/m² regnes som de beste.
Reparasjonssett MEHLER PLASTEL® boat TE 70
For reparasjon har PVC-materialer som PLASTEL boat TE 90 og TE 70 vist gode resultater: De limer godt sammen, og en stripe på 5 cm har en bruddstyrke på 2800/2800N. Lim er derimot mer utfordrende; på fabrikker brukes to-komponent lim. Et kompromissalternativ er det franske produktet BOSTIK.
Formen på pontongene
Pontongene på de første katamaranene hadde en enkel sigarform. Å sy dem er ikke vanskelig, og hvis man ønsker å øke volumet, kan mønsteret endres uten komplekse beregninger.
På et fartøy med slike ballonger er det praktisk å feste dekk og installere utstyr for motor eller seil. Derfor er “sosiske”-katamaraner det beste valget for turister som ikke søker ekstreme opplevelser.
Pontonger av typen kamel
Sporty tomannsmodeller sys i en “kamel”-stil. Navnet kommer fra pukkelignende forhøyninger på for- og aktersiden. Midtdelen, hvor padlerne og bagasjen befinner seg, er lavere. Dette senker fartøyets tyngdepunkt, noe som gjør det mer stabilt og lettere å kontrollere. I tillegg beskytter pukkelformasjonen padlerne delvis mot slag fra motstrøms bølger.
Antall seksjoner
Den interne kapasiteten er ofte utstyrt med skillevegger, som deler den inn i flere uavhengige seksjoner. Dette øker katamaranens vekt, og under montering må hver seksjon pumpes opp separat. Men selv om fartøyet får en lekkasje, vil det fortsatt være en betydelig mengde luft igjen i sylinderne, og padlerne vil ha tid til å manøvrere fartøyet til land på egen hånd.
Volum
En viktig egenskap som avgjør fartøyets bæreevne og evne til å overvinne hindringer. En stor flottør passerer enkelt moderate bølger, og med et dyktig mannskap kan den til og med håndtere farlige strømbassenger. Den velter ikke i harde bølger, og generelt har en slik katamaran høy stabilitet i lignende situasjoner.
Bæreevne for katamaraner basert på gondolenes volum. Maksimal last for Urex Turist-1: 350 kg, for Bereg K6: 1700 kg.
Jo større volumet på sylindrene er, desto mindre manøvrerbar blir båten, noe som gjør at en tung katamaran vil være mindre effektiv på slalåmstrekninger.
Tilleggsfunksjoner
- Åpninger for oppblåsbare beholdere kan være utformet på forskjellige måter. For eksempel selvforseglende ventil (modeller fra “Raftmaster”), glidelås (“Baseg”), eller hengsler (“Svarog”).
- Festemidler for langsgående rør. På noen fartøy er rammen snøret, hvor det finnes spesielle riller med maljer langs sidene av sylindrene som tauet tres gjennom. En ulempe med denne typen feste er at tauet lett kan kuttes, for eksempel ved å treffe en stein. På grunn av dette tilbyr mange produsenter en annen metode: en kanal langs sylinderne. Denne metoden passer imidlertid ofte bare til “originale” rammer, noe som kan gjøre det vanskelig å erstatte en skadet del, som f.eks. en trepinne. For å løse dette kombinerer produsenter noen ganger begge festemetodene: kanal og riller.
- Lommer og håndtak. For brukervennlighet kan det være separate lommer på sylindrene for redningsline, pumpe eller reparasjonssett, samt spesielle håndtak som brukes til å løfte båten eller holde fast i den dersom man havner i vannet.
- Skreddersydd produksjon. Produsenter tilbyr ferdige seriemodeller, men mange er villige til å gjøre justeringer på forespørsel fra kunden. For eksempel, kan man be om innvendige skillevegger i en oppblåsbar enhet som mangler disse, eller velge et tykkere materiale for bunnen. Noen ønsker å forsterke sømmene, legge til håndtak eller øke dimensjoner som passer deres behov. Slike tilpasninger gjør det mulig å skape et fartøy som er helt tilpasset brukeren.
Ramme
Dette er en annen viktig komponent som avgjør styrken på den ferdige konstruksjonen. Rammen på en katamaran skal være lett, pålitelig og solid nok til å tåle slag uten å gå i stykker. Dette oppnås gjennom flere metoder, hvor materialvalget er avgjørende.
Materiale
Duraluminium benyttes oftere enn andre legeringer. Spesielt anbefales rør av D16T, som gir det beste forholdet mellom styrke og vekt. I sjeldne tilfeller brukes titanrammer, men disse er relativt skjøre og er unntaket snarere enn regelen.
Treverk. Ved svært krevende turer med langvarig bæring foretrekker mange turister å lage rammen på stedet ved bruk av tilgjengelige ressurser. Naturligvis er dette bare mulig i områder hvor det enkelt kan finnes passende unge trær.
Ramme av tre for en katamaran
Bearbeiding av tre vil ta mer tid enn montering av en “original” ramme, men det vil betydelig redusere vekten på utstyret som må transporteres. Den ferdige trekonstruksjonen blir sterk og relativt lett, slik at katamaranen trygt kan navigere i alle hindringer som mannskapet mestrer. Treverk er også ofte en løsning for de som opplever skader, da det ofte ikke finnes andre alternativer til reparasjon når man er på elva.
Form og lengde
- Vanlig ramme – Her sammenføyes rette rørsegmenter. De langsgående rørene festes til sidene av gondolene og kobles sammen med tverrstivere. Noen “kameler” er utstyrt med et spesielt kompresjonsrør som går under setet og flater ut området der padleren hviler knærne. Endene av dette røret klemmes mellom tverrstiverne.
- Bøyde rør. Det finnes katamaranmodeller med bøyde rør, som for eksempel Tritons “Argut”. Denne typen ramme gir mulighet for å forme sylinderen og øke konstruksjonens stivhet, men den har noen ulemper. En av disse er at det er nesten umulig å reparere rammen underveis på en tur.
- Lange langsgående rør kan ha to former: rette eller bøyde. De øker stivheten til sylinderne, noe som gjør at katamaranen holder kursen bedre og kutter gjennom bølger. Men når den dykker ned i en bølge ved et brått fall, kan stive nesepartier stikke dypt inn i vannet, noe som kan føre til at katamaranen presses opp i en nesevertikal posisjon. Videre kan en stiv akterdel, når den treffes av et fall, overføre kraften til hele rammen, noe som også kan føre til en vertikal stilling akter.
- Korte langsgående rør er alltid rette. Endene av nesen og akterdelen på slike katamaraner er myke, noe som gjør at de “flyter” opp i bølgene og redder fartøyet fra å velte. Samtidig blir akterenden truffet av vannmassene, noe som gir stabilitet. Ulempen med denne stabiliteten i bølger er derimot at styrbarheten reduseres.
Måter å montere rammen på
Stiv, boltbasert sammenføyning. Tverrstag og langsstag er festet med bolter, noe som gir en stiv rammestruktur. Katamaranen blir svært responsiv og følger alle mannskapets bevegelser presist, men denne typen ramme er ikke særlig motstandsdyktig mot deformative belastninger.
Andre ulemper med denne sammenføyningen er at boltene kan bøyes, noe som gjør montering og demontering mer komplisert, og de kan av og til forsvinne. Derfor er det lurt å ha noen reserve metallstrips i reparasjonssettet for en katamaran med stiv ramme.
Måter å montere rammen på. Bolt og strips
Fleksibel sammenføyning med strips. Det er enklere å montere en ramme som holdes sammen av strips. Her brukes fleksible stropper med en aluminiumsbøyle som låses med en mansjett. Et annet alternativ er enkle gummiremser som er klippet ut av gamle bildekk. Jeg har til og med sett en ramme av bambus, kun holdt sammen med tape.
En ramme basert på strips er mer fleksibel og tåler betydelige deformasjoner, samtidig som den demper støt. Ulempen er at båten responderer noe saktere på padlernes bevegelser.
Helstøpte og delbare tverrstag
Langsstagene er lange og deles derfor i to deler, noe som ikke påvirker rammestrukturen, da det ikke oppstår vesentlig spenning i sammenføyningsområdene. Med tverrstagene, derimot, som utsettes for forskjellige typer belastninger, er situasjonen mer kompleks.
Helstøpt rør er mer pålitelig enn et delt stag. Men kraftige vannmasser kan ødelegge nesten hva som helst. Derfor er det ingen grunn til å gi avkall på bekvemmeligheten.
Delbare tverrstag. Disse dukket opp på grunn av kravene for praktisk transport og strengere bagasjeregler. Mange turister har valgt en delbar konstruksjon for å få et mindre sammenpakket sett, som enkelt kan legges på plassen i et bagasjeområde. Dette øker kompleksiteten ved montering og innebærer en risiko for at bolter kan kuttes mot utspring fra undervannshindringer.
Denne løsningen blir stadig mer populær, og man ser oftere båter med delbare tverrstag på vannveier. Noen turister har til og med justert sammenføyningspunktene og flyttet dem nærmere oppdriftselementet, hvor rammebelastningen er lavere.
Seteløsninger
Det ideelle antallet seter tilsvarer antallet padlere og må være et jevnt tall, ettersom mannskapet fordeles likt på begge oppdriftselementer. Men alternativer finnes: på “latvisk” tomannskatamaran er setene plassert mellom gondolene.
På avslappede turer kan passasjerene sitte på ryggsekker. På mer utfordrende ruter må padlerens sittestilling sikre både sikkerhet og komfort. Derfor er setene enten sydd fast til ytterkledningen eller solid festet til rammen.
Nummenhet i bena i knestående posisjon er et uløst problem ved katamaranpadling. På rolige vannstrekk kan man strekke ut bena og hvile, men det kan likevel være vanskelig å komme seg i land fra båten.
Hva som oppleves som komfortabelt, varierer fra person til person, men én ting er sikkert – setet bør være høyt nok til å redusere belastningen på knærne.
På sportslige katamaraner finnes det to typer seter: “maskingevær” og mer vanlige oppblåsbare løsninger:
- “Maskingeværsetene” har fått sitt noe uvanlige navn på grunn av støtten som minner om et maskingevær-stativ. Denne konstruksjonen er ganske behagelig, den punkterer ikke under bruk, men har ikke fått stor utbredelse og betraktes som noe eksotisk.
- Oppblåsbare seter eller benker er mer populære. De er enklere å montere, behagelige å bruke og har kun én ulempe – dersom en ventil plutselig løsner, vil setet tømme seg for luft. Men dette skjer sjelden, og ellers har denne løsningen vist seg å være svært praktisk.
Oppblåsbart sete
Knestøtter er en nødvendig del av setet. De holder padleren på plass, forhindrer at vedkommende faller ut av båten og gjør det enklere å bruke padleåren. Den frie enden av støtten festes til langsstagene og kan justeres etter padlerens behov og kroppsmål.
Katamaran-modeller fra “Belraft” har til og med to stropper på hver side. Denne komforten verdsettes imidlertid mest av personer med høyere enn gjennomsnittlig høyde.
Festestropper kan holde benet på forskjellige steder: noen foretrekker at stroppene er så nær kroppen som mulig, mens andre foretrekker støtte midt på låret. Slike detaljer er individuelle, og hver padler justerer stroppene etter egne behov. Heldigvis gir katamaranprodusenter rom for tilpasning.
Padlere på gondolen i knestående posisjon
En ekstra detalj på støttene er en hurtigutløser-spenne, som på modellene fra “Raftmaster”. Den brukes til å frigjøre seg raskt i tilfelle velt, hvis beskyttelsen eller annet utstyr skulle sette seg fast i stroppene.
Tilleggsutstyr
Dekk eller presenning er vanlig på de fleste modeller for flatt vann eller tunge oppdriftselementer – jeg har til og med sett telt montert på dekk. Dessuten er vanntette sekker til bagasje et must.
Telt på en katamaran
Mulighet for å montere et seil og en avtagbar motorstøtte er en fordel. Kort sagt, forbedringene er uendelige, og så lenge katamaraner eksisterer, vil deres konstruksjon fortsette å utvikles. Å lage et universelt fartøy som passer for alle typer seilas, er nok vanskelig, men de eksisterende modellene har all mulighet til å bli bedre.
