Beskrivelse av grotter: Marmorhulen, Ignatjevskaja og Kapova-grotten

Interessen for aktiv turisme øker for hvert år som går. Turister drar på ekskursjoner, utforsker historiske steder og besøker hjemmene til fremstående forfattere og kunstnere. Blant de ulike typene aktiv turisme finner vi speleoturisme, som stadig vinner popularitet.

Flere og flere mennesker besøker grotter med mål om å lære noe nytt. I grotter utstyrt med spesialutstyr har besøkende også muligheten til å prøve seg på å forsere ulike hindre som grotterom og sjakter.

Marmorhulen

Dette er en av de «yngste» grottene i fjellene på Krim-halvøya, oppdaget først i 1987 og opprinnelig utstyrt for turistbesøk. Etter vitenskapelige undersøkelser ble det lagt betongstier i hulen, montert lamper og rekkverk – og allerede i april 1989 ble hulen åpnet for turister.

Speleologiklubben i Simferopol tok hulen under sin beskyttelse for å beskytte de fantastiske dryppsteinsformasjonene mot vandalisme.

Lengden på den første ruten var kun 180 meter for 24 år siden, mens den totale lengden på grottegangene nå overstiger to kilometer.

Når det gjelder lengde og areal, ligger Marmorhulen på førsteplass blant grottene på Krim. Navnet henspiller på den marmorerte kalksteinen der hulen befinner seg.

Marmorampéhuliya (som den heter på ukrainsk) består av tre hoveddeler: Hovedgalleriet (med en lengde på 725 meter), Nedre galleri (som strekker seg 960 meter og hvor guidede turer med speleologisk utstyr er planlagt i fremtiden) og Tigerpassasjen (en sidegang i hulen på 390 meter).

Mange kaller en hangglider med motor for en «deltalet». Les mer om denne flytypen i vår artikkel.
Lurer du på hvordan et kompass fungerer og hva et azimut er? Du finner svarene i denne artikkelen .

Gjennom en ti meter høy åpning kommer turistene inn i Eventyrgalleriet. Her følger de stier som snor seg forbi eventyrlige dryppstein og stalagmitter som ligner på eventyrfigurer. Først møter de Mesteren i hulen – en massiv, hvit skulpturlignende stalagmitt med en spesiell form. Speleologene mener at Mesteren i hulen kan fornærmes av dårlig oppførsel, og anbefaler derfor turister å opptre respektfullt.

Jo lenger inn i hulen man kommer, jo lavere blir takhøyden, og besøkende får gleden av å beundre hundrevis av stalaktitter, steinfall, og gelaktittiske «blomster».

Sidegangen i hulen fikk navnet Tigerpassasjen etter at man fant rester av et rovdyr der. Først trodde man det var skjelettet til en sabeltannet tiger, men senere viste det seg at det tilhørte en huleløve. Fordi navnet allerede var blitt oppført i kataloger, ble det stående.

Siden 2006 har også Nedre galleri blitt gjort tilgjengelig for guidede turer.

Ruten i Nedre galleri begynner med Ras-salen. Dette er det største rommet i grottene på Krim – takhøyden her er 28 meter, og rommet strekker seg over 100 meter i lengde. Veggene, som er dekket av korallaktige «blomster», elegante dryppsteinsøyler og gigantiske steinblokker, gjør et sterkt inntrykk.

Marmorhulen er blant de fem vakreste grottene i verden, og i 1992 ble den tatt opp i Den internasjonale foreningen for utstyrte grotter. Over 100 000 mennesker i året besøker hulen, og antallet øker stadig.

Ignatjevskaja-grotten

Mens Marmorhulen er en av verdens «yngste» grotter, kan Ignatjevskaja betraktes som en av de «eldste». Den første omtalen av grotten finnes i en bok fra andre halvdel av 1700-tallet. Kanskje på grunn av dens ærverdige alder, finnes det flere navn på grotten i litteraturen – Fjerne grotten, Yamazy-Tash, Serpievskaja, Ignats grotte.

Ignatjevskaja-grotten er kjent ikke bare for sitt mangfold av navn, men er også den mest «akademiske» grotten. I over to hundre år har akademikere og forskere verden over studert og beskrevet den i sine vitenskapelige verk. Om grotten finnes det sanger, dikt, og poemer, og filmer har blitt laget. Antallet vitenskapelige artikler, journalpublikasjoner og bøker om grotten overstiger hundre.

Den unike turistattraksjonen er lokalisert i den sørlige delen av Uralfjellene, ved bredden av elven Sim.

Grotten fikk sitt nåværende navn etter eneboeren Ignatij, som bodde der på 1800-tallet.

Det går mange legender om denne eneboeren. Ifølge én legende var han keiser Aleksander I; ifølge en annen var han broren til Aleksander I og Nikolaj I, prins Konstantin Pavlovitsj. En tredje legende forteller om en tragisk, men mirakuløs kjærlighetshistorie om en ung kunstner. Den mest kjente grotten er berømt ikke bare for sine legender, men også for sitt kunstgalleri. I 1980, i den fjerneste delen av grotten, oppdaget arkeologer eldgamle tegninger på veggene og hvelvene, laget av mennesker fra forhistorisk tid. Disse tegningene er svært gamle, med en alder på rundt 14 000 år. På veggene i grotten er det mulig å se bilder av dyr og ulike symboler.

På skistedet Sjeregesj webkameraer online kan du se alt som foregår, hele døgnet. Du kan når som helst sjekke været og forholdene på bakken.
En god sovepose til turer eller ekstrem turisme kan du velge med hjelp av denne artikkelen på våre sider.
Frykt for høyder og akrofobi – hva er forskjellen, og hvor går grensen? Les mer her .

Ignatjevskaja-grotten består av fire seksjoner: Inngangsgrotten, Hovedkorridoren, Den store salen, Den fjerne salen.

Eldsten Ignatius’ celle – den mest avsidesliggende delen fra inngangen. Dit kan man kun nå gjennom en smal passasje. I denne delen av grotten finnes det en dryppstein som ligner en kvinnelig figur, kalt Jomfru Marias ikon.

Den vakreste delen regnes for å være Den store salen, hvor takhøyden når opp til åtte meter. I motsetning til turstiene i Marmor-grotten, må besøkende i Ignatjevskaja-grotten gå på huk fra Inngangsgrotten til Hovedkorridoren. Og for å nå Den fjerne salen må du enten krype gjennom den lave passasjen eller klatre opp en stige for å forsere en smal åpning som ligger 4,5 meter over bakken.

545 meter er den totale lengden på grottens ganger.

Ignatjevskaja-grotten vekker fortsatt stor interesse, både blant turister og arkeologer. I 2010 lovet president V. Putin å løfte spørsmålet om å gi Ignatjevskaja-grotten status som et statlig naturreservat.

Sjulgan-Tasj eller Kapova-grotten

En annen grotte som er rik på forhistoriske tegninger, er Kapova-grotten, også kjent som Sjulgan-Tasj, som ligger i Uralfjellene. Dette er en karstgrotte som ligger i reservatet «Sjulgan-Tasj», beliggende i Basjkortostan.

Det finnes flere teorier om navnet på grotten. Den første teorien er at navnet stammer fra lyden av dråper som faller. Den andre teorien kobler navnet til ordet «helligdom». Under utforskningen av grotten fant arkeologer menneskeskaller. Forskere har antatt at dette var begravelsesplasser for ledere og sjamaner, og at Kapova-grotten var et rituelt sted.

Grotten har også et andre navn på basjkirsk – Sjulgan-Tasj. «Tasj» betyr «stein» på basjkirsk, mens Sjulgan betyr «forsvunnet». Sjulgan er navnet på en elv som renner ut av grotten. Navnet på grotten er også knyttet til en basjkirsk epos, der Sjulgan er hersker over underverdenen.

Grottens inngang fascinerer alltid turister med sin størrelse – en enorm bue som er nesten 20 meter høy og 40 meter bred.

Grotten er nesten tre kilometer lang og har tre etasjer. Den rommer store saler, underjordiske innsjøer, elven Underjordiske Sjulgan (som dannet grotten), gallerier og korridorer. Her finner du en unik stalagmitt, som har en base på nesten 8 meter og en høyde på 3 meter.

Den andre etasjen er kun tilgjengelig gjennom en høy, vertikal sjakt. På de øvre nivåene finnes forhistoriske tegninger.

I 1954 oppdaget zoologen Rjumin eldgamle tegninger, som varierer i størrelse fra 44 til 112 centimeter. Totalt ble det funnet rundt 200 tegninger, men kun omtrent tretti er godt bevart.

Alderen på helleristningene, laget med oker og kull, er rundt 14 000 år. Akkurat som i Ignatjevskaja-grotten, viser tegningene på hvelvene i Kapova-grotten dyr – mammuter, hester. I tillegg finnes det bilder av hytter og stiger. Dessverre er noen av tegningene dekket av kalksteinsavsetninger, mens andre har blitt ødelagt av turisters autografer. Noen tegninger er også tapt for alltid på grunn av vann som renner langs veggene i grotten. På grunn av dette har man begrenset turisttilgangen til de dypere delene av grotten. I stedet vises kopier av tegningene ved inngangen. I februar 2012 ble fri adgang til Kapova-grotten stanset. Ansatte ved reservatet utviklet en virtuell fototur for grotten, og i juli 2012 ble det installert en interaktiv kiosk på museet.

Kapova-grotten er den mest kjente turistattraksjonen i Basjkortostan. Men i nærheten finnes flere andre grotter som vil interessere både vanlige turister og profesjonelle speleologer.

Moskvas klatrevegger inviterer alle som vil prøve klatring. For unge fjellklatrere finnes det klatrevegger for barn .
Vi har samlet de beste filmene om luftfart for deg på denne siden .