År for år fylles samlingen av vinteridretter med nye disipliner. Noen forblir nisjeaktiviteter, mens andre får internasjonal anerkjennelse og blir inkludert i vinter-OL etter hvert.
For ti-femten år siden hadde ikke alle hørt om idretter som curling, skeleton, kortbaneløp, halfpipe eller slopestyle – men i dag er de olympiske disipliner. Vinterekstremsporten byr på enda ferskere opplevelser!
Drytooling
Isøkser, hoggtenner og stegjern har eksistert like lenge som fjellklatring i seg selv. Men “tørrøksklatring”, eller drytooling, er en relativt fersk idrett. Dette blir ofte humoristisk kalt “den mest klønete formen for klatring”. Denne klatregrenen er et godt alternativ for idrettsutøvere som ikke er begeistret for isklatring og ønsker å trene i mer kontrollerte omgivelser.
Drytooling er en form for fjellklatring som går ut på å bestige nesten loddrette fjellvegger ved bruk av spesielle isklatreverktøy – isøkser i hendene og stegjern på føttene. Drytooling har sin egen teknikk som skiller seg vesentlig fra tradisjonell klatring. Noen viktige tekniske detaljer er beskrevet i artikkelen Three Drytooling Tips.
Utøvere bruker ofte drytooling på nakne fjellformasjoner i mellomsesongen, og stadig oftere på steder som er påvirket av global oppvarming. Egnede områder for drytooling inkluderer grotter og bratte, uegnete klipper for tradisjonell klatring. Ruter består vanligvis av 50 % naturlige formasjoner og 50 % tilpassede hull, spor og grep laget av alpinister med tanke på isklatreverktøy.
Dette har ført til konflikter med tilhengere av tradisjonell fjellklatring. Drytooling-entusiaster ødelegger ofte eksisterende formasjoner og grep på etablerte ruter, noe som vekker harme blant tradisjonalister. Dessuten ser skadede og oppskrapede fjellvegger ofte trist ut, selv for de som ikke har praktisk erfaring med klatring.
drytooling på klatrevegg
Dette er en teknisk krevende og ekstrem klatreform, hvor mange av bevegelsene er unaturlige og klønete, og ofte krever kreative løsninger og suveren fysisk form.
Selskaper som Petzl, Black Diamond og det russiske firmaet Krukonogi har begynt å produsere spesialutstyr for drytooling.
utstyr for drytooling
I dag har drytooling-entusiaster utviklet rutene sine med ulike vanskelighetsgrader, fra de enkleste til de mest krevende (fra M1 til M15), inkludert loddrette og til og med overhengende skråninger, samt «miksede» ruter (en kombinasjon av stein og is). Mange av rutene finnes i Krim, Kaukasus, i de tsjekkiske Tatrafjellene, i Norges fjellverden og i Canada.
Drytooling blir også tilrettelagt på klatrevegger, både av stein og tre. For øvrig, nesten alle nybegynnere begynner, ifølge slanget i klatremiljøet, å klatre på «kryssfiner».
Etikken og estetikken i miljøvennlig drytooling er beskrevet i artikkelen Rules for Dry Tooling.
Naturbane
Kjelkesporten naturbane er kanskje ikke veldig kjent, men de fleste har trolig prøvd noe lignende som barn. Bak navnet Naturbahn (fra tysk – naturlig bane) finner vi rett og slett aking ned en naturlig bakke, omtrent som barn gjør på kjelker.
Når baner for internasjonale konkurranser forberedes, er regelen om “naturlighet” strengt overvåket: kunstige endringer av terrenget (som heving av banen), bruk av kunstsnø eller tilsetning av kjemikalier i snøen for å øke dens holdbarhet, er strengt forbudt.
Reglementet fastsetter rutenes lengde (vanligvis mellom 0,8 og 1,2 kilometer), antall svinger, krumming, deres radius, samt gjennomsnittlig og maksimal stigning (henholdsvis 13 og 25 grader). Dette er ekte, superadrenalinfylt vinterekstrem.
Denne sporten har vært dyrket i Europa i lang tid, og det har blitt arrangert europamesterskap siden 1970. Det var en dristig innsats for å inkludere denne disiplinen i OL-programmet, men den fikk ikke støtte fra det internasjonale kjelkeforbundet – naturbane er ennå ikke spesielt populært utenfor Europa.
Konkurranser holdes i tre kategorier - singel og dobbel for menn og singel for kvinner. Utmerkede forhold for trening og turneringer er skapt i de alpine forfjellene i Østerrike og Italia, mens gode løyper finnes i Tyskland, Sveits og Polen. I Russland har det nylig åpnet en løype som oppfyller alle krav. Den første etappen av verdenscupen i naturbanekjøring 2019 planlegges avholdt i Moskva.Skwal (skwal)
Ved første øyekast ser dette ut som vanlig snowboardkjøring. Da denne typen vintersport dukket opp, trodde selv idrettsfunksjonærene at det var det samme, og i snowboardkonkurranser deltok også skwaller-ryttere. Men de vant gang på gang, noe som førte til at skwal ble skilt ut som en egen disiplin.
Skwal-brett
Episoden om opprettelsen av det nye sportsutstyret, selve skwalen, er interessant. Den kjente franske alpinisten Patrick Balmain mestret både den klassiske alpin-teknikken og snowboardkjøring like godt. Uten å vite hvilken av grenene han skulle velge endelig, bestemte den franske idrettsutøveren seg for å lage noe nytt. Han skapte et snowboard som kombinerer elementer fra begge disipliner.
Skwal-brettet er en slags hybrid mellom alpinski og snowboard, som kombinerer egenskapene til begge, men det er innsnevret i midten og bredere mot kantene. Den skiller seg også fra snowboard med hvordan rytteren står – ansiktet vendt mot bakken, noe som lar ham utføre dype svinger og skarpe vendinger i begge retninger. Kjøring på dette utstyret krever mer presisjon og ferdigheter fra rytteren.
skwal
Denne sporten er fortsatt ung, men den tiltrekker seg stadig flere entusiaster. Populariteten vokser også i Russland. Sportsutstyrsforretninger tilbyr nå nødvendige brett fra de beste europeiske produsentene. I tillegg finnes det et aktivt forum for russiske skwalere, hvor de deler erfaringer om nytt utstyr, nyoppdagede løyper, og gir tips samt deler bilder.
Snowscoot (Snowscoot)
Hva gjør mountainbike-entusiaster om vinteren når alt er dekket av snø? Ingen problem - for dette finnes snowscoot, eller sykkelbrett. Dette er en hybrid mellom snowboard og den vanlige sparkesykkelen med hjul.
snowscoot
Snowscooten består av to brede ski-formede brett med oppoverbøyde ender. På det lengste brettet er det montert en ramme med bindinger for føttene, mens det kortere brettet er festet til et styre som på en sykkel og brukes til å styre eller bremse. Utøveren står normalt på brettet med knærne lett bøyd for å få bedre balanse.
Ekstrem snowscoot
Snowscoot ble skapt i Frankrike i 1991 av Frank Petoud under Concours Lépine-konkurransen. Samme år patenterte han oppfinnelsen.
Prøvekjøring av utstyret, 1991-96
Masseproduksjonen begynte i 1996 i samarbeid med Sunn, et fransk selskap som produserer terrengsykler.
Allerede i 1998 hadde snowscoots blitt tatt i bruk i 10 land, og de første internasjonale konkurransene inkludert verdensmesterskap ble arrangert. Mange land opprettet nasjonale forbund for denne typen vinterekstremsport.
snowscooting-winter
Teknikken for å kjøre ned bakker på dette utstyret er betydelig mer krevende enn på et snowboard, og det anbefales kun for dem med tidligere erfaring på alpin ski. Snowscooten kan oppnå svært høy hastighet, og dens reaksjon på humper, hull og hopp kan være uforutsigbar. Ofte blir rytteren og scooten “skilt” under luftige hopp og lander hver for seg.
Ifølge mange snøentusiaster er snowscoot kanskje den mest ekstreme av alle “downhill” varianter, med en høy grad av skaderisiko.
En nært beslektet disiplin er ski biking (skihjuling). For raske nedkjøringer brukes en “skisykkel” med flere engelske navn: Snow Bike, Skibob, Skike eller Skicycle. En slik sykkel er generelt lettere å kontrollere enn den ser ut til, og den tilbyr god stabilitet ved høyhastighetskjøring. Denne typen sykkel kan også bygges i et verksted.
Snøsykkel
Snø-kajakk
De som driver med padling i elver og kajakk-manøvrering, har heller ikke blitt glemt om vinteren.
Snø-kajakk eller boatin (Snow Kayaking) er en aktivitet hvor man kjører ned snødekte bakker i spesialdesignede kajakker. I hendene til utøveren er det alltid en padleåre som han bruker til å styre og holde balansen under de raske nedkjøringene.
Videoer av slike nedkjøringer er imponerende både i hastighetene som nås og ferdighetene deltakerne viser. Ikke bare kjører de trygt på bratte bakker, skrenter og hopp, men de utfører ofte akrobatiske triks underveis.
Snø-kajakk er fremdeles en aktivitet for dedikerte hobbyutøvere, men det er ikke usannsynlig at denne grenen vil få mer formell status i fremtiden. Den ble offisielt anerkjent som sport i 2002, og det første verdensmesterskapet ble avholdt i Østerrike i 2007.
En annen interessant disiplin, skijøring, fortjener også oppmerksomhet. Denne fascinerende vintersporten kommer vi tilbake til i en egen artikkel.
