Når du planlegger ditt første fallskjermhopp, er det sannsynlig at du ikke helt vet hva du kan forvente. Mange spørsmål om fallskjermhopping har blitt besvart omfattende, men det finnes også mindre åpenbare punkter, som vi skal dekke her. Alt en nybegynner trenger å vite før sitt første hopp finner du i denne artikkelen.
Hvilke fysiske følelser bør du være forberedt på under fallskjermhoppet?
Jeg vil begynne med dette, og da snakker vi ikke om adrenalin, begeistring eller nytelse. Det er noen viktige ting som kan være “flaue” å spørre instruktøren om. Kanskje har du tenkt på de samme spørsmålene.
1. Kan jeg puste normalt under det frie fallet?
Absolutt. Lufttrykket hindrer ikke pusten, men de fleste nybegynnere holder pusten på grunn av nerver og adrenalin. Pusten stabiliserer seg i løpet av de første sekundene etter at du har forlatt flyet. Noen ganger oppstår det en nervøs krampe som gjør det vanskelig å puste. I slike tilfeller anbefales det at du skriker høyt – lungene trekker da refleksivt inn luft og slipper den raskt ut igjen, noe som gjør det lettere å puste normalt.
2. Gjør det vondt når fallskjermen løser seg ut?
I filmer ser vi ofte at fallskjermhoppere rykkes kraftig når fallskjermen åpnes, men nei, det gjør ikke vondt. Utstyret justeres nøye etter dine mål, så det kan sammenlignes med et lett drag i bukselinningen.
3. Hvor “høyt” er det frie fallet?
Under det frie fallet vil du høre bare lyden av vinden og eventuelle skrik i nærheten. Men når fallskjermen åpnes, er det fullt mulig å snakke med instruktøren.
4. Hva om jeg er redd for høyder?
På 4000 meters høyde fungerer ikke akrofobi. Grunnen til dette er at objektene på bakken er så langt borte at det ikke er mulig å oppfatte høydeleffekten. Utsikten er mer som et kunstverk enn et “sted å falle”. Det er helt annerledes enn følelsen du får når du klatrer en bratt trapp og kan vurdere avstanden til bakken. Når flyet er i lufta, er frykten for høyder noe de aller fleste legger igjen på bakken.
first-skydive-advice
Et annet eksempel: Når du står ved kanten av en motorvei, ser du biler suse forbi og kan føle frykt for en mulig kollisjon. Men hvis du står på en høy ås og ser på de små bilene som beveger seg sakte, vil du ikke føle deg truet av dem. Dette er på en måte en “relativitetsteori” for akrofobi. Det kan hende du er påvirket av andre typer frykt, men det er lite sannsynlig at høydefrykt blir et problem.
5. Føles fallskjermhopping som å falle?
Egentlig ikke. Følelsen av å falle varer bare noen få sekunder, til kroppen når terminalfart. Det føles mer som å stikke hånden ut av et bilvindu i fart – en mild motstand fra luften.
6. Hva om jeg har sjøsyke eller blir kvalm i berg-og-dal-banene?
Fallskjermhopping innebærer ikke akselerasjon fra en stillestående posisjon, så du slipper følelsen av “fallende innvoller”. Kroppen oppnår terminalfart veldig raskt og holder denne stabilt. Noen ganger kan tandemhopp med instruktør inkludere skarpe svinger eller spiraler for ekstra spenning, men du kan bare si fra på forhånd, så vil hoppet gjøres så rolig som mulig.
For øvrig, sørg for å spise normalt før du drar til hoppfeltet, og ta med deg noe å spise i tilfelle ventetid. Å hoppe på tom mage er ikke ideelt – lavt blodsukker kan gjøre deg svimmel, og stresshormoner forverrer situasjonen. De fleste klubber har en kafé og mulighet til å fylle på vannflasken, men det er alltid godt å være forberedt selv.
7. Hvor lenge varer hoppet?
Det avhenger av flere faktorer: flytypen, høyden du hopper fra og kroppens overflateareal.
I henhold til instruksene fra en av flyklubbene:
- 10–15 minutter i flyet (enkeltmotorfly kan bruke opptil 30 minutter på å nå høyden).
- Hopp fra 2700 m for enkelt hopp (30 sekunder med fritt fall), og 4000 m for tandemhopp (60 sekunder med fritt fall).
- Inntil 7 minutter under fallskjermens baldakin.
Tips: Når du velger hvor du vil gjøre ditt første hopp, spør om tiden i flyet og høyden på hoppet. Du kan betale omtrent samme pris for en 30-minutters flytur og hopp fra 3000 m som for en 15-minutters tur og hopp fra 4000 m.
8. Hvem pakker fallskjermen min?
Ville du foretrukket å pakke din egen fallskjerm? Sannsynligvis ikke… Det er en krevende oppgave som krever nøyaktig kunnskap og erfaring. Tidligere, da fallskjermene hadde runde baldakiner, var pakkingen mindre kritisk. Men med moderne fallskjermer av “vingetype” er det langt mer komplisert.
Pakking av fallskjerm
Containere med fallskjermer pakkes av profesjonelle pakkere (eller rigger, eller pakkere). En pakker kan ikke bære 100% ansvar for at fallskjermen åpner seg, ettersom du faller i en hastighet på 220 km/t, men pakkerens arbeid gir fallskjermen ekstra sjanser for å utfolde seg korrekt. For å få lov til å pakke selv, må du ta et spesialkurs og få et sertifikat.
I videoen nedenfor pakker Alexandra Mao Ianku (Finland) en fallskjerm. En profesjonell pakker deler noen triks for pakking:
Sikkerhetsspørsmål
Det finnes ikke 100% sikre fallskjermhopp. Denne sannheten må aksepteres.
Tandemhopp er den tryggeste og mest rolige opplevelsen for nybegynnere (statistikk fra USA viser 3 ulykker per 1000 hopp over 10 år). Andre kilder angir sannsynligheten for dødsfall som 1 av 500 000. Risikoen er alltid til stede, men den minimeres nesten helt med bruk av moderne og pålitelig utstyr, en ansvarlig pakker, og nøyaktig oppfyllelse av prosedyrer fra fallskjermklubbens personale.
Hopp-prosedyrene kan variere noe mellom forskjellige flyklubber. For eksempel finnes det metoder som “static line” – hvor fallskjermen åpnes uten din medvirkning ved hjelp av en stålvaier festet til flyet. Denne metoden brukes ikke i tandemhopp, men moderne utstyr inkluderer ofte spesielle AAD-sensorer, som automatisk åpner fallskjermen i en kritisk situasjon.
Statisk linje
Tips: unngå de billigste dropzonene. Dersom prisen avviker betydelig fra konkurrentene, er det ofte fordi de hopper fra lavere høyder, eller utstyret er utdatert. Dette er en dyr virksomhet, hvor det er lite rom for prisvolatilitet.
Hva skjer hvis fallskjermen ikke åpner seg?
Da finnes det en reservefallskjerm. Hendelser hvor begge fallskjermene ikke åpner seg, er ekstremt sjeldne i hele sportens historie. Et slikt scenario er knapt verdt å tenke på. Ditt første hopp vil være i tandem med en erfaren instruktør som har hopppet minst 1000 ganger – han kjenner til alle uvanlige situasjoner og vil håndtere dem.
Krav for å hoppe
Aldersgrensen må sjekkes direkte med dropzonen. Noen flyklubber tillater tandemhopp fra 8 år med foreldrenes samtykke, mens andre har en streng minimumsalder på 16 år. Uansett kreves legitimasjon med fødselsdato for å delta. Maksimal alder er ikke regulert i Norge (i USA er det 55 år for solo-hopp).
Vekt og høyde spiller også en rolle: opptil 108 kg og 211 cm for tandemhopp. Disse grensene kan imidlertid variere avhengig av utstyret som brukes. For mer informasjon om vektgrenser anbefales det å lese denne bloggen fra Chicago Skydiving Club.
Medisinske hensyn kan være et sensitivt tema. Blodtrykk og vekt måles på stedet, men resten vurderes individuelt. Ikke hopp hvis du har diabetes, astma, nyreproblemer eller har hatt hjerteinfarkt. Det er mye stress, og det finnes ingen spesielle opplevelser som er verdt å risikere helsen din for.
Regler for fritt fall og landing
Riktig kroppsstilling under fritt fall er som en “banan”. Navlen skal peke mot bakken – det er den beste beskrivelsen. Ved landing vil du måtte heve beina slik at instruktøren kan lande korrekt. Se på horisonten, ikke på føttene (en vanskelig oppgave for nybegynnere).
Skal man løpe eller lande på rumpa?
Ved solo-hopp, når du er cirka 6 meter over bakken, innta en L-formet posisjon med opphevede bein. Senk beina når du nærmer deg bakken, og ved berøring av bakken, len deg lett bakover og løp. I tandemhopp – følg instruktørens kommandoer.
Правильное приземление в тандеме (L-образное положение ног)
Følg nøye instruktørens instruksjoner. Han har hoppet minst 1000 ganger og er fortsatt i live – det er en god grunn til å stole fullt på hans ekspertise. Landingen vil være mye mykere og roligere enn du kanskje forestiller deg, så det er ingen grunn til å bekymre seg for dette.
Klær og sko
Noen fallskjermklubber tilbyr robuste polyesterdrakter som brukes utenpå ditt eget tøy for å beskytte det mot skitt og rifter ved landingen. Oftest hopper du likevel i klærne du ankommer i.
Det viktigste kravet: klærne for fallskjermhopp må være så komfortable som mulig og ikke begrense bevegelsen. Du må kunne sette deg på huk, bøye deg som en “banan”, og løfte armene uten å blotte magen. En sporty drakt kan være en god løsning, så lenge den ikke er for løs eller sitter for lavt på hoftene.
Skoen må sitte godt fast, siden den kan falle av under hoppet. Støvler med kroker anbefales ikke. Høye sneakers, tennissko, joggesko, martens og taktiske sko med elastisk såle fungerer godt.
Ingen deler av kroppen skal være eksponert – kun lange ermer og bukser, selv om dette ikke alltid håndheves strengt. Noen instruktører ber deg feste mansjetter og bukseben med tape eller elastiske bandasjer – det er lurt å spørre om dette før du ankommer dropzonen. Selvfølgelig bør du også ta hensyn til været, men det er alltid kaldere i luften.
Bruk av briller er tillatt, og du vil få beskyttelsesbriller som passer over dine egne. De fleste klubber tilbyr denne delen av utstyret, men det skader ikke å spørre på forhånd. Noen spørsmål kan kun besvares uttømmende i en fallskjermhoppingsklubb, siden det alltid er rom for interne klubbregler. Så ikke nøl med å spørre om selv den minste detalj. Lykke til!
